Skriving og publisering i dag – må man vite noe om det?

Når en tekst virkelig fenger, finnes det knapt nok noe bedre enn å sitte på en benk i høstsol, med kaffe i koppen og den fysiske boken i fanget, mens katten fanger sommerfugler ute på den åpne gressplenen. Jeg tenker ikke på den store innsektsdøden akkurat da, bare på hvor mye glede en sommerfugl kan gi. Katten vinner, jeg vender tilbake til boka.

“Mange som er glad i den fysiske boka, er urolige for at den digitale utviklingen gjør den trykte boka kjedelig og gammeldags” leser jeg  i boka Litteraturpolitikkens verktøykasse. Den har nettopp dumpet ned i postkassa mi, og jeg er allerede langt over halvveis. Boken er relativt kort, men det som står der er så relevant at jeg nesten skulle ønske den var lenger. Her står alt en skriver eller gryende forfatter trenger å vite, men som man ikke spør om, fordi det er selve skrivingen som er det essensielle.

Jo mer jeg leser, jo viktigere forstår jeg at det er, det med kultur- eller litteraturpolitikk. Nå først forstår jeg hvorfor det er så vanskelig å få medlemskap i Den Norske Forfatterforening, og jeg forstår dilemmaet mellom fri tilgang til litteratur gjennom bibliotekene på den ene siden, og forfatternes inntjeningsmuligheter på den andre. Enda mer komplisert blir det med e-bøker, som hverken blir slitt, eller som det i realiteten ikke finnes et begrenset antall eksemplarer av. Sånn er det med litteratur; det åpner ulike deler av forståelsen hver gang. Nesten. Og det er her kontrollfunksjonene kommer inn. For selv om det for veldig mange er bra at det finnes flere kanaler å publisere bøker gjennom, har vi som samfunn behov for en base av litteratur med kvalitet. Ikke all publisert litteratur er nødvendigvis god litteratur.

Mye i samfunnet blir vannet ut eller forringet av markedskreftene. Markedstenkningen har trengt inn i det aller helligste; universitetene, så også i bokbransjen. Kampen om de økonomiske bevilgningene blir hardere, og det stilles strenge krav til samfunnsmessig verdi på det som produseres. Den norske modellen skal ivareta både kvalitet og mangfold, noe som gjør at vi forbrukere av det skrevne kan lese halv-seriøse blogginnlegg som dette, men at vi også kan legge en helt ny bok med stive permer i fanget – og er den god, kan katten spise sommerfuglene sine i fred uten at det blir nevneverdig regisetrert.

Må jeg vite hele historien og bakgrunnen for hvordan boken kom til og havnet i fanget på meg? Svaret avhenger kanskje av om jeg har ambisjoner om en plass i bokbransjen – enten som forfatter, forlegger eller som konsulent.

———————————————————————————————————

Kilder:

Rønning, H. & Slaatta, T. (2019). Litteraturpolitikkens verktøykasse : den norske modellen. Oslo: Pax forlag A/S.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *