Hyperlenkene – internettets fotnoter

Verden blir uten lukt, sier Thomas Hylland Eriksen om smarttelefonens reduksjonistiske vesen, til Morgenbladet i et intervju 12.07.2019. Han drømmer visstnok om å våkne til overskriften om at internett er lagt ned. Ifølge avisen var han i flere år før smarttelefonens inntog bekymret for konsekvensene av de kontinuerlige avbrytelsene som teknologien påfører oss. Hva gjør det med vår evne til å tenke en tanke som er «lenger enn fem centimeter»? spør han.

Analoge versus digitale kanaler

Forskjellen på analoge og digitale kanaler for formidling, er ifølge Hannemyr med flere, at de analoge kanalene har en kronologisk struktur, mens de digitale har åpnet for selvstyrt navigering. På www brukes lenke-node-strukturen etter mønster av fotnotekonvensjonen, og karakteriseres ofte som «generaliserte fotnoter». Der fotnotene i en bok refererer til andre dokumenter (som man kanskje må dra til biblioteket for å låne), gir hyperlenkene direkte tilgang.

Fotnotene i en fysisk bok kan man med letthet hoppe over eller spare til etter at boken er lest ferdig, mens den digitalt baserte funksjonaliteten gjør det lettere å la seg distrahere av dem.

På digitale plattformer vil ulike lesere produsere ulike lesninger, og forfatterens kontroll og mulighet til å påvirke leseren, svekkes. Hylland Eriksen snakker om smarttelefonen som friksjonsfri og enormt effektiviserende på den ene siden, og om den sosiale tvangen den skaper, på den andre. Teknologi er utvilsomt mer avhengighetsskapende enn trykte medier, selv om noen av oss kan ha et tilnærmet tvangsmessig forhold til bøkene sine. I det tilfellet får jeg snakke for meg selv.

Fotnotenes struktur er en ting, men hva sier psykologene om fotnotenes «smarteste» innnpakning – smarttelefonen? Jeg følger hyperlinken til Morgenbladet, og hopper ut av artikkelen før jeg har lest den ferdig. Ifølge Ragnhild Bang Nes, lykkeforsker ved Folkehelseinstituttet, fører smarttelefonen til at vi blir mer utålmodige og ikke lar oss selv få tid til å fordøye inntrykk og minner gjennom fri tankevandring. Hun tror imidlertid verken vi blir dummere eller lykkeligere av det. Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo, tror at like mye som teknologien genererer dumskap og ulykke, gjør den oss smartere og lykkeligere.

Jeg klikker på en ny hyperlink, utålmodig etter mer informasjon, og kommer til et essay, denne gangen skrevet av Thomas Hylland Eriksen selv. «Praktisk talt alt vi gjør har utilsiktede bivirkninger, og det gjelder ikke minst på det teknologiske området. Finner du opp bilen, finner du uforvarende også opp ikke bare bilulykken, men også svevestøv, stank og støy hos dem som i sin tid bygget hus like ved veien fordi det var så koselig å se hestedrosjene og høylassene humpe forbi», leser jeg. Selv opplevde jeg verden før internett, men hestedrosjene forsvant før min tid. Det er vanskelig å lengte tilbake til noe man aldri har vært en del av.

Det gamle og det nye

I følge Bolter, ville kanskje ingen ting i vår kultur forvirre en besøkende fra 1960 mer enn sosiale medier som Twitter, YouTube og Facebook. Den tidsreisende gjesten ville vært vant til å skrive brev ved hjelp av penn og papir, sendt postkort, limt fotografier inn i fysiske album som kunne vises til familie og naboer. Teknologien som i dag kobler sammen hundrevis av millioner av mennesker over hele verden i en manisk tiltrekning, ville ikke vært mulig å forestille seg i 1960, hevder han.

Jeg går ut av artikkelen for å sjekke om jeg har fått e-post, deretter er jeg innom facebook som kun er et tastetrykk unna. Jeg har også noen artikler jeg skal lese igjennom i elektronisk format, og som jeg derfor må lese på skjerm. Jeg har skapt min egen lesning, og den er gjengitt her – som fotnoter i løpende tekst om du vil.

Nakken er stiv og jeg gleder meg til å sette meg i sofaen med en fysisk bok. Jeg håper denne boken har færre fotnoter enn den forrige. Når jeg «faller ut» av en bok, er ikke det for å følge en lenke andre har fylt tankene sine med, men for å løpe etter lange tankerekker som har sprunget ut av selve teksten. Jeg skaper mine egne fotnoter, og dersom telefonen holder seg lydløs, kan jeg ennå tenke tanker som er lenger enn fem centimeter.

Tror jeg.

Vil digitale formidlingsformer ta fullstendig over når det ikke er noen igjen til å klore seg fast i det gamle?

———————————————————————————————————

Kilder

bolter, J. D. (2019). Introduction. In the digital plentitude. The decline of elite culture and the rise of the new media (s. 1-15). The MIT Press: London.

Hannemyr, Gisle, Liestøl, Gunnar, Lüders Marika, Rasmussen,Terje (2015). Digitale medier (utg. 3, s.71-87). Universitetsforlaget: Oslo.

Maria T. Pettrém (12.07.2019). Tittel. Hentet fra: https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/07/verden-blir-uten-lukt

Maria T. Pettrém (12.07.2019) Hva mener psykologene? Hentet fra: https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/07/hva-mener-psykologene

Thomas Hylland Eriksen (12.07.2019). En hel verden i miniatyr. Hentet fra: https://morgenbladet.no/ideer/2019/07/en-hel-verden-i-miniatyr

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *